spinneriet

Solkremensprayen har gitt fra seg sine siste surklende dødssukk og vitnet om dens tomhet og sommerens sesong avslutning. Når trærne vaier i vinden nå er det ikke lenger lett sommerbris med høstkulde som drar over landskapet og får bladende til å skjevle. Jeg venter på solrike høstdager med oljemalte trær i røde og oransje høstfarger. Jeg gleder meg over en tid hvor jeg igjen kan la mine rutete, stripete, ensfargede, tykke, tynne skjerf i bommull og strikk, blonder og silke. Desverre ønsket jeg ikke innse at tiden var kommet men utfordret sjebnen med en blomstrete sommerkjole for et par dager tilbake. Det skulle jeg ikke gjort. Lik ulven tok rødhette tok hlstforkjølelsen meg igjen og spiste meg hel.
Men studentenes tid er kommet. Selv har jeg sittet som et tent lys på skolebenken i hele dag. Lik Josefine i sangen, på første skoledag. Mørket siger sakte inn mellom busker og trær, inn i stuer og hjem. Slik dimmer også jeg  når fredag kveld er her. Snart på høy tid og si takk og god natt.