Autopiloten
Har du noen gang opplevd å ha kjørt bil fra et untagngspunkt til en endeholdeplass uten å i det hele tatt kunne gjengi hvilken vei du kjørte fordi du bare kjørte autopilot?
I en travel hverdan er det mye som må gjøres og gjennomføres som en gøy, mindre gøy og kanskje ikke gøy i det hele tatt. Ting som er gøy kan jo være hyggelige venninnekvelder, hytteturer og filkveld hjemme med kjæresten, mindre gøy kan være å måtte stille opp i x-antall familieselskaper som okkuperer hver helg i en viss periode slik at en i grunn ikke får noe særlig annet ut av helgen og noe som mye sannsynelig ikke er morro i det hele tatt kan være å stå opp i otta for å dra på jobb, ha dager hvor en bare går i motvind eller å rydde å vaske hus.
Jeg sammenligner meg selv som en slags tvspillfigur. På siden av tvskjermen vises det hvor mange liv en har igjen og hvor mange superkrefter en har samlet. I hverdagen tæres det på superkreftene. En legger kanskje mye arbeid i en skoleoppgave og skole-flink-superkreften er brukt opp til en har samlet nye. Eller en gir alt en har på jobb, feks bruker mye krefter på å yte god service til en kunde eller legger mye i å yte ekstra pleie til en dårlig pasient, slik blir jobb-effekt-superkreften brukt opp.
Noen uker er det tilmed slik at superkreftene er brukt opp allerede i starten av uken. Deretter tærer feks de huslige oppgave på livene er har igjen. Men heldigvis er det slik at når rotet har nådd en viss h.u.t. (les: høyde under taket) og klesvasken et visst volum kan en i hverdagsspillet treffe utvikles det en usynelig kraft i gulvene og autopiloten slår inn. Den har ikke en spesielt høy arbeidsfrekvens men går systematisk til verks og utretter underverker ved å igjen opprette levlige boforhold. Hadde det ikke vært for autopiloten hadde ikke mye blitt gjort.
