Slumre... slumre... slumre...
Å slumre uttrykker vel egentlig en form for bevissthetstilstand. Å være i koma er ofte den sinnstilstanden en er etter mangel på søvn og overdreven slumring. Slumringsmonn... Dette opptrer når en erfaren husmor slumper og kun følger sin erfarne intuisjon om at hun er innenfor slumringsmonnens rom i sin kokkelering. Kokker kan ikke slumre for de må stå opp tidlig, eller bakere må iaf stå opp tidlig. Og de bør ikke være i koma når de tar nystekte brød ut av ovnen, for det er sabla lett å brenne seg som en er for sløv. Men en kan kanskje være sløv uten å være i koma. Det hjelper kanskje ikke på brannskade risikoen.
Anyways.. Det er høst. Å stå opp klokken åtte, eller syv eller i verste fall så tidlig som klokken seks gir en følelse av hva det vil si å stå opp i otta. Selv er jeg oftest trøttere enn da jeg gikk å la meg. Problemet er at etterhvert som høsten får et stadig hardere grep om oss slumres vekkerklokkene stadig hyppigere.
Slumring nr 1: jeg dropper å finne meg frem fine klær og kutter med dette ned på analysetiden foran klesskapet.
Slumring nr 2: jeg dropper å sminke meg
Slumring nr 3: jeg dropper å spise frokost, tar heller en kaffe
Slumring nr 4: jeg dropper kaffen, tar heller en espresso
Slumring nr 5: jeg dropper å smøre matpakke
Slumring nr 6: jeg dropper sykkelen, tar bilen istedenfor
Slumring nr 7: jeg dropper dusjen, nei vent litt den må jeg ha!..... Slumrer en gang til....
Slumrer en gang til....
Slumrer en gang til....
Sover videre!
Jeg er litt usikker på om slumreeffekten er så sunn, for hadde jeg droppet å slumre kunne jeg parktisk talt ha sovet som en stein en hel time til!
